Pasienthistorier i anonymisert form
Februar 2005:
Mari 1 år, hadde fått diagnosen astma. Hun var stadig tett i brystet, slimet mye og kastet stadig opp. Mor fikk resept av legen på diverse remedier, men ønsket å prøve healing. Mari fikk to behandlinger med en ukers mellomrom med fullstedig bedring som resultat. I samråd med legen ligger nå reseptene på vent.

Desember 2004:
Guri 3 år, hadde hatt problematisk fordøyelse helt siden hun var spedbarn. Hun fikk en akuttime, og mor kom med en jente som ikke hadde vært på potte på fem dager. Etter en behandling løste problemet seg effektivt, og Guris fordøyelse har etter det vært tilfredsstillende. I samråd med helsesøster prøver mor nå ut et alternativt kosthold for jenta.

Desember 2004:
Jens 37 år, kommer innom bare for å fortelle at han for første høst så langt tilbake han kan huske, ikke har vært plaget av den årlige bihulebetennelsen. Han har fått en behandling i oktober / november de siste årene med en gang bihuleproblemene har meldt seg og har slik unngått antibiotika. Nå er det kanskje grunn til å håpe at disse problemene er historie?

November 2004:
Tommy 25 år, er profesjonell danser og hadde tråkket over under prøven til en forestilling. Han tok seg rundt ved hjelp av krykker og var henvist til å følge prøvene fra sidelinja. Etter en behandling på teateret, ble krykkene satt bort, og Tommy fulgte prøvene sammen med de andre danserne. Jeg var heldig og fikk billett til både generalprøve og premiere, i tilfelle det skulle skje noe. T ommy har imidlertid danset videre siden den ene behandlingen uten flere uhell.

August 2004:
Hilde 43 år, har fått tid på sykehus for operasjon av cyster på eggstokkene. Cystene hadde representert et stort problem for henne i mange år, og legen hadde nå beordret operasjon. Hilde oppsøkte meg for å få mer energi og psykisk styrke før operasjonen, og hun fikk to behandlinger med noen dagers mellomrom. Hilde ringte gledesstrålende den dagen hun skulle vært operert og fortalt at operasjonen var avlyst; - hun hadde ikke cyster lenger.

Mai 2004:
Emma 9 år, går på spesialskole for barn med lærevansker og er en forsiktig, beskjeden og utrygg jente, med fullstendig fravær av selvtillit. Far, som selv har fått hjelp av mental healing, ønsker hjelp for jenta, og vi velger sammen følgende tankemønster, "Jeg er trygg og flink nok". Etter en behandling og omprogrammering av jentas tankemønster, melder skolen er merkbar endring i jentas atferd. Hun gir inntrykk av større trygghet og selvsikkerhet og h ar slik komet i god utvikling, både personlig og faglig.

Januar 2004:
Siri 11 år, sender meg en sms: "Kan du sende meg noen engler, det er vondt igjen" Siri har vært en av mine kjæreste pasienter siden 2001, da hun første gang kom sammen med mor for å ta en hårmineralanalyse. Jenta klaget stadig over vondt forskjellige steder, og mor var utrygg, selv om legeundersøkelser ikke viste noe galt. Siri var den gang utsatt for dårlig behandling, fra så vel medelever som noen av lærerne, og hun framsto som et barn med lærevansker. Siris mor og jeg fikk etter hvert felles forståelse av at Siri først og fremst trengte store doser trygghet og kjærlighet, og vi ble enig om at jenta skulle komme til meg ukentlig en periode. Siri responderte raskt på healing og hadde stor glede av timene. Etter ukentlige behandlinger i et par måneder ble vi enige om at Siri skulle be om fjernhealing når hun trengte det og ellers få time når hun opplevde det som nødvendig. Siri melder behov fra tid til annen ved å sende sms, og hun oppfatter fortsatt at det å ha vondt er gyldig grunn til å få behandling. Vi har imidlertid felles forståelse av at smertene hennes ikke er fysiske, men at hun "har vondt i Siri". Jeg har foreslått en mental healing, men Siris mor ønsker å vente med det inntil videre.

August 2003:
Bodil 45 år, bestiller time fordi hun har hørt at jeg kan "tenne på igjen de utbrente". Bodil har vært sykmeldt fra en assistentstilling på sykehjem snart et halvt år, uten å ha opplevd noen bedring. Hun er fortsatt sliten og deprimert og føler at selvtilliten krymper for hver dag. Hun har begynt å trene på helsestudio, og det viser seg at hun driver seg selv ganske hardt og slik tapper av en energi hun ikke har. Jeg forbyr all trening inntil videre og avtaler tre behandlinger de neste to ukene. Bodil responderer bra på behandlingene, og energioverskuddet kommer raskt. Vi avtaler vedlikeholdsbehandling en gang i måneden parallelt med forsiktig trening og mosjon og endret kosthold. Bodil melder seg imidlertid en dag, helt knust, mannen har flyttet til en annen uten forvarsel, og hun ser ingen vits i å leve mer. Bodil får en akuttime, og etter en mental healing og oppfølging pr telefon, finner Bodil igjen meningen med å leve. Det tankemønsteret vi sammen fant for Bodil var "Jeg er trygg og har den beskyttelsen, kjærligheten og anerkjennelsen jeg trenger. Jeg er sterk, sikker og kompetent, og jeg hevder meg fritt og lett. Jeg gir slipp og går med glede videre i livet mitt"

August 2003:
Kari 30 år, er gravid og bestiller time hos meg på dagen for termin. Hennes motiv for å bestille time er å få fødselen i gang. Jeg informerer Kari om at barnet kommer når det er klar for det og at jeg verken vil eller kan bidra til å overstyre naturens gang. Jeg informerer Kari om hva jeg kan gi, og hun og barnet nyter godt av en to timers healing. Kari fødte samme natt, og fødselen beskrives som en vakker og god opplevelse. ari følte seg rolig og trygg, og fødselen forløp uten problemer. Men fødselen var ikke satt i gang av meg; jeg bidro kun med litt englehjelp....

Juni 2003:
Gustav 69 år, har fått diagnose leverkreft med spredning. Hans kone har vært hos meg tidligere, og hun bestiller time til ham. Gustav og jeg har felles forståelse av at sykdommen han har kommet for langt til at det er realistisk å håpe på helbredelse. Vi avtaler allikevel ukentlig behandling, og Gustav får slik god hjelp til å forsone seg med det som skal komme. Jeg hadde kjent Gustav i vel 3 måneder, da han døde. Hans kone tok kontakt med meg en ettermiddag og ønsket at jeg skulle komme hjem og gi han den siste behandlingen. Gustav var da i terminalfasen, men var klar over at jeg var til stede, og han ga uttrykk for at han ønsket healing. Gustavs kone og jeg satt hos ham til han pustet ut, fredelig og trygg, tidlig neste morgen.