Trykk på Temaet du vil lese, så er du der på et blunk ;)

Tema for:
Januar 2008 - Februar 2008 - Mars 2008 - April 2008 - Mai 2008 - Juni 2008



Tema for Juni 2008

Intuitive tiltak for å finne tilbake til idealvekten
Hvis du tynges av flere kilo enn kroppen din og sinnet ditt trives med, har du trolig hatt mange forsøk på å slanke deg. Forsøk som krever viljestyrke, beherskelse, forsakelse og mistrivsel; uten nødvendigvis å føre til ønsket resultat. I beste fall har du gått ned ønsket antall kilo, men så snart du har løsnet litt på det stramme slankegrepet, har de samme kiloene kommet på igjen; kanskje til og med fått følge av flere?

Som barn visste du med stor sikkerhet hva du likte, hva du ikke likte, hvor mye du skulle spise og når du var sulten. Din mor visste, med enda større sikkerhet, hva som var bra for deg, hva du skulle lære deg å like, at du vær så god skulle spise opp maten din og at du fikk spise når det var mat på bordet. Din mor tok fra deg tilliten til din medfødte, intuitive klokskap, troen på at det du følte var riktig og at du selv visste best. Din mor handlet slik med kjærlighet og med de aller beste intensjoner og med solid støtte fra ekspertisen.
Hvis du selv har barn, gjør du det kanskje på samme måte?

Siden noe av det første vi lærer er å mistro og ignorere vår medfødte intuitive klokskap, er det ikke lett å hente den fram igjen og tro på den, og det er i hvert fall ikke lett å ære den. Vi er vant til å forholde oss til og innrette oss etter annen autoritet enn vår egen hele livet, og når det er snakk om slanking er det mange som tilbyr sin autoritet og sine teorier. Noen har faktisk klart å gjøre industri ut av det.

Derfor er det kanskje vanskelig å tro på min påstand om at du selv har løsningen, at intuitiv spising er svaret på eventuelle vektproblemer? Intuitiv spising går enkelt sagt ut på å spise når du er sulten, å spise bevisst, å spise det du har lyst på og å slutte å spise med en gang du er mett.

Synes du det høres uforsvarlig ut å spise det du har lyst på? Det kan jeg forstå, for vi lar ofte følelser snarere enn kroppens behov styre hva vi putter i munnen. Ordet lyst er lett å forbinde med synd og alt som er usunt og farlig. Hvis du derimot blir bevisst på hva kroppen din har lyst på og hva du intuitivt vet at du trenger; - da blir lystbegrepet noe annet og uttrykk for et naturlig instinkt du har. Å spise når du er sulten burde være helt naturlig og selvfølgelig. Men tenk over om det er det du egentlig gjør; eller om du spiser etter klokka, av praktiske årsaker eller i tråd med andres teorier.

Det er noen dogmer og regler som går igjen i de fleste slankedirektiver; -
”Du skal spise frokost for å ha noe å gå på utover dagen og for å holde forbrenningen i gang.”
”Du skal spise lite og ofte, gjerne hver tredje/fjerde time, eller spise mellommåltider, for å unngå å bli sulten.”
”Du skal ikke spise sent på kvelden.”

Og så har vi jo alle spesialistene da, de som har prøvd ut og funnet dietten som passer for seg og som høres fornuftige ut, presentert som den eneste riktige måten å leve på for alle. Disse kriger gjerne seg imellom og oppnår i hvert fall å engasjere oss og gjøre oss forvirret. Vi går inn for en teori med liv og sjel, merker at det ikke virker på oss, prøver ut en annen teori; som heller ikke virker. Og vi tenker at det må være oss det er noe galt med; at ikke noe virker for oss.

Mange spiser på et tidspunkt de ikke føler sult eller lyst på mat; - for å unngå å bli sultne på et tidspunkt som ikke passer inn i timeplanen. Noen lever med stramme rutiner eller er i en arbeidssituasjon som gjør det vanskelig å spise helt etter kroppens behov, men de fleste av oss er egentlig langt friere enn vi tror.

Når vi lar kroppen vår bestemme, kan noen oppleve at det er helt uaktuelt å innta noe som helst før langt på formiddagen. Noen kan, til sin store overraskelse, oppleve å spise mer enn noen gang, men allikevel gå ned i vekt. Noen kan finne ut at de trives med et større måltid senere på kvelden enn de trodde det var lov å spise…

Hvis vi tør å erkjenne vår egen klokskap og begynner å leve etter den, vil de fleste oppleve at kropp, sinn og vekt kommer i balanse.

Først og fremst må selvfølelsen styrkes, og det må kanskje ryddes litt i tanker, følelser og egenvurdering. Min praksis har vist at det virker. De fleste av mine klienter oppnår etter 2 – 3 timers behandling å komme i balanse og i takt med seg selv, med kropp og sinn, og vekten går sakte men sikkert mot det som betegnes som trivselsvekt.

Hypnoterapi er en velegnet metode for å styrke intuitiv spising og for å kvitte seg med søtsug, saltsug og annet sug som kan sabotere kroppens behov.

Slanking, dietter, regler, teorier og direktiver er en sikker vei mot ubalanse. Det er når du får hjelp til å finne og følge din egen klokskap at du kommer i balanse og likevekt; - på alle måter.

~*~ Tilbake til Listen ~*~





Tema for Mai 2008

Dyrekommunikasjon og dyretolking

Hvis du er eid av et dyr; hvis du har en relasjon til dyret ditt med hode og hjerte, har du sikkert en oppfatning av hva dyret ditt føler, tenker og formidler. Du har sikkert også en fornemmelse av at dyret tolker dine følelser og tanker; i like stor grad som det tolker det du sier, gjør og viser.

Hvordan hadde det vært å kunne utvikle denne kommunikasjonen og bli trygg på den? Ikke jeg, tenker du; det klarer i hvert fall ikke jeg, det er bare noen få med helt spesielle evner som kan klare det.

Det er riktig at noen har utviklet sine evner på en helt bemerkelsesverdig måte og framstår som eventyrlige og magiske dyretolker. Jeg har møtt tre av dem, Amelia Kinkade, Sissel Grana og Pernilla Carlqvist. Det disse tre har felles er kjærlighet til og respekt for alle levende vesener, uavhengig om sjelen er i pels, i en menneskelig skikkelse eller har grener, blader eller blomster. Nok et fellestrekk ved disse tre strålende sjelene er deres spirituelle bevissthet og deres evne og vilje til å lære fra seg det de kan.

Å kommunisere med dyr er ikke en fantastisk overnaturlig evne som er noen få forunt. Å kommunisere med andre sjeler, både levende og døde, er en naturlig evne vi alle har og kan begynne å utvikle; - hvis vi har mot og tør å erkjenne at vi er sjeler av samme energi, av samme kilde.

Hva har det med mot å gjøre, tenker du. Først og fremst mot til å heve seg over det som for de fleste er barnelærdom; - ”Du skal ikke tro at du er noe, og – hvis du tror at du er noe, må du i hvert fall ikke vise det” Men også mot til å møte ny læring på en annen måte enn du kanskje er vant til. For å oppnå kontakt med din egen indre stemme, og - gjennom den - andres stemme, hjelper det nemlig ikke med tradisjonell flinkhet, intellekt, fornuft og rasjonale. Det er faktisk først når du gir slipp på tanken og den mentale støyen at du opplever å komme på nett.

Det er flere mulige veier mot å bli en habil dyretolk. Sissel Grana gir kurs fortløpende, i Oslo og andre deler av landet. Du finner informasjon om henne og hennes kurs på dyrekommunikasjon.no

Pernilla Carlqvist holder sitt første kurs her i landet, i Aurskog, i slutten av måneden, og det vil forhåpentligvis åpne for flere grunnkurs og også kurs for viderekommende. Du finner informasjon om henne og hennes kurs på djurharmoni.se

Amelia Kinkade kommer til Bergen hver vår, i år for tredje gang, for en svært inspirerende workshop. Du finner informasjon om henne på ameliakinkade.com og om workshop i Bergen på www.holistiskhest.no

Selv har jeg og svært mange av mine elever opplevd at Reiki har gitt mulighet for og nødvendig trygghet til å åpne opp for et magisk univers, der også dyrekommunikasjon er en selvfølgelig ting.

Hva venter du på? Du vet hva dyret ditt venter på; - å bli gitt en stemme!

~*~ Tilbake til Listen ~*~






Tema for April 2008
The Lightning Process og Reverse Therapy

Vår tids mest omdiskuterte diagnoser, Myalgisk Encefalopati, ME, Kronisk Utmattelsessyndrom, CFS og Fibromyalgi, FMS, setter flere og flere ut av spill, samtidig som den medisinske og komplementære ekspertisen bruker mye energi på å være uenige seg imellom om hva problemet er og hvordan det skal møtes.

Selv er jeg enig med de gamle kineserne, som hevdet at det finnes ikke sykdommer, bare syke mennesker. I det ligger det overhodet ingen nedvurdering av de syke og deres plager. For å ha rettigheter som syk, må du ha en diagnose, og mange føler det som en seier å bli trodd på sine plager og symptomer og omsider ”komme inn i varmen.” Og det er absolutt hevet over all tvil at symptomene er reelle og invalidiserende.

Jeg vil gjøre oppmerksom på to tilsynelatende revolusjonerende tilnærmingsmåter, begge med bemerkelsesverdige resultater. Felles for begge er at de møter individet og symptomene på en ny måte, men med basis i velprøvd og veldokumentert faglig kunnskap. Begge metoder ser også på symptomer som varsel om at noe er galt, som en følelsesmessig funksjon som signaliserer fare.

The Lightning Process og Reverse Therapy har begge base i Storbritannia, men innenfor begge retninger finnes det norske terapeuter. Jeg anbefaler følgende linker:

www.lightningprocess.com , her finner du all informasjon om Phil Parker og hans metode, med pasienthistorier og oversikt over terapeuter. Fra denne siden kan du også bestille boka ”An introduction To The Lightning Process”. Boka anbefales som vurderingsgrunnlag for å ta stilling til om metoden er noe for deg.

www.reverse-tharapy.com , her finner du informasjon om John Eaton og hans metode. www.berli.no/RT eller , der du møter en av to norske terapeuter og kan bestille boka ”Reverse Therapy Prosessen” på norsk.

Ellers er min sykdoms- og symptomforståelse inspirert av Louise L. Hay og hennes erkjennelser: ”Bak enhver fysisk sykdom ligger det et mentalt tankemønster som fremmer og holder sykdommen ved like. Når du finner de psykiske årsakene til sykdommen, kan du bli kvitt den ved hjelp av tankens kraft. Nesten alt kan helbredes hvis vi bare forandrer vår måte å tenke på”.

Louise L. Hays bøker er alle oversatt til norsk og anbefales varmt. Start for eksempel med boka ”Helbred din kropp”, ISBN 82-7413-601-2, og få et nytt perspektiv på din egen kraft!

~*~ Tilbake til Listen ~*~




Tema for Mars 2008
SELVFØLELSE og SUBSTITUTTER

Føler du savn eller mangel på noe udefinerbart, noe du vet er viktig, men som du ikke klarer å sette ord på? Tenker du at du egentlig burde være fornøyd med deg selv og med livet ditt, men at du ikke er tilfreds? Føler du deg utilstrekkelig, liten og ubetydelig, til tross for at du anses som oppegående og dyktig av omverdenen; - du kan bare ikke helt tro på andres vurdering og tenker at du før eller siden vil bli avslørt?

De fleste av oss klarer seg godt, til tross for noe skrantende selvfølelse, men den fantastiske følelsen av å være god nok sitter langt inne.

Hva denne utbredte mangeltilstanden kommer av, kan vi hente gode forklaringer på i tonnevis med litteratur, ikke minst innenfor psykologien. I min praksis har jeg erfart at det egentlig ikke er så viktig å vite hvorfor det har blitt som det har blitt. Å prate seg fram til en forklaring ved å gå tilbake i tid kan være nyttig og interessant, men løser ikke nødvendigvis dagens problemer. Den intellektuelle forståelsen garanterer ikke at følelsene følger med. Det er ikke først og fremst hva du har opplevd og hva som har skjedd, men hva du ubevisst preges av og hva du tenker og, ikke minst, føler omkring opplevelsene, fortiden din og deg selv, som hemmer og begrenser deg.

Har du kjørt deg fast i et mønster med bruk av substitutter? Hvem har ikke det, i perioder eller i store deler av livet sitt. Vi bruker forskjellige substitutter, alt fra å shoppe, spise, drikke, røyke og innlede seksuelle relasjoner til sterkere og farligere stimuli. Avhengig av hvor destruktive vanene våre er, skader de alt fra økonomien, via helsa til anseelsen vår.

Narkomane kaller det selvmedisinering, mens vi andre har mange forskjellige betegnelser på fenomenet. Fellesnevnere er imidlertid trøst, oppmuntring, støtte, kjærlighet, belønning og – faktisk straff og selvforakt. Det er fellestrekk i alle substitutter, selv om noen er mer sosialt akseptable enn andre, og det er lettere å oppdage flukten og fortvilelsen i en sprøyte heroin enn i en melkesjokolade.

Det er også fellestrekk i måten de fleste av oss er oppdratt på. I vår kultur har det vært et ideal å være behersket, beskjeden, behagelig og gjerne selvutslettende, flink og arbeidsom og samtidig ikke å stikke seg fram, kreve sin rett og tro at du er noe. Denne kulturen overstyrer fortsatt nye ideer og impulser og lever kraftfullt videre. Og når oppdrageren har gjort jobben, overtar vi selv med et mye strengere regime. Vi straffer, piner, trøster, oppmuntrer og belønner oss selv. Vi aksepterer å bli målt ut ifra hva vi gjør, presterer og utretter; ikke ut ifra hva vi er. Vi tilpasser oss til det vi oppfatter som omgivelsenes forventninger; til selvfølelsen krymper og blir puslete. Vi fokuserer mer på å tilfredsstille andre enn å følge vår egen indre overbevisning og leve det livet vi var ment å leve.

Hvor kommer mønsteret med bruk av substitutter fra? Jeg har hatt anledning til å arbeide mye med såkalte spiseproblemer, og jeg tror uhensiktsmessig bruk av mat kan spores helt tilbake til den dagen vi får en pupp eller tåteflaske i munnen. Mat og næring blir synonymt med kjærlighet, omsorg, oppmerksomhet og nærhet. Mønsteret opprettholdes og forsterkes ved hjelp av smokk, sutteklut, godteri og mat. Vi spiser ikke bare når vi er sultne, men vi spiser i glede, i sorg, som kos, som oppmuntring, som belønning og som trøst. Forenklet; - vi overspiser i ubevisst jakt på kjærlighet, aksept og anerkjennelse, og vi slutter å spise i mer eller mindre bevisst selvforakt og fornektelse av egen verdi.

Har du spist deg større enn kroppen og sinnet ditt trives med?
* Går du ikke ned i vekt så raskt som forventet, uansett hvor mye du sulter deg?
* Spiser du mindre enn andre, uten å gå ned i vekt?
* Kjennes det ut som du sulter i hjel i stedet for å være på diett?
* Øker suget etter mat når vekten går ned?
* Blir du sliten og irritert når du slanker deg?
* Legger du raskt på deg igjen etter å ha gått ned noen kilo?
Hvis du har fått konstatert at det ikke er medisinske årsaker til overvekt, men svarer ja på ett eller flere av disse spørsmålene, har du sannsynligvis en ubevisst blokkering som hindrer kroppen i å forbrenne energi. Årsakene til slik blokkering kan være flere, ofte kjennes det ut som vi har en indre sabotør som hindrer oss i det vi tilsynelatende vil. Følelsesmessige forsvarsmekanismer kan gjøre mye med oss, blant annet ”forsvare” oss mot å bli slanke, friske, velfungerende og attraktive, - utrolig nok.

Følelsesmessig betinget spising er en, som regel ubevisst, måte å spise på som har til hensikt å endre humør og følelser. Denne måten å spise på er uavhengig av kroppens behov for næring og følelse av sult.
* Har du søtsug eller lyst på melkeprodukter ofte, spesielt om kvelden?
* Føler du tomhet, sorg eller desperasjon når du spiser dette?
* Har du en tendens til å spise som en rottweiler, uten å smake og nyte, tilsynelatende ivrig etter å fylle magen?
* Opplever du slanking og diett som en kilde til desperasjon eller selvstraffing; - at den tomme magen skriker at ingen elsker deg?
Hvis du svarer ja på ett eller flere av disse spørsmålene, kan barnslige spisevaner hindre dine anstrengelser for å gå ned i vekt.

Det første vi får i munnen er en pupp eller en tåteflaske. Puppen gir oss mat, men også kjærlighet, oppmerksomhet, omsorg og anerkjennelse. Puppen nærer kropp og sjel. Mat = Kjærlighet

Tåteflaske gir ikke automatisk samme følelse av kjærlighet,
siden det ikke nødvendigvis inkluderer samme nærhet, oppmerksomhet og hudkontakt, men kan forme et mønster som gjør at vi spiser grådig for å kompensere for manglende oppmerksomhet og for å døyve følelsen av å være alene.
Hurtigspising kan derfor være et substitutt for kjærlighet, nærhet og uforbeholden aksept. Vi lærer tidlig barnslige spisevaner, å spise søtsaker, spise for fort, overspise, å spise sent om kvelden eller når vi er ensomme, deprimerte eller triste.

Mat = Trøst – og kjærlighet.
Tilsvarende blir det å nekte seg mat = straff og fravær av kjærlighet.

Siden rasjonelle spekulasjoner om fortiden ikke er nok for å endre uhensiktsmessige vaner, må vi konsentrere oss om her og nå. Det nytter ikke å spole tilbake, det avgjørende øyeblikket er alltid her og nå.

Vi må ta tilbake autoriteten, selvrespekten, selvfølelsen og verdigheten. Vi må tilbake til den tilstanden vi var i som nyfødte; en strålende sjel – full av tillit og trygghet.



Det er forskjellige måter å styrke selvfølelsen på, og du må finne din egen. Et tips fra meg er at du finner alt du trenger i deg selv.

Ditt innerste og kloke vesen vet hva du trenger og hvordan du skal oppnå det. Du trenger ikke å lete utenfor deg selv, selvfølelse er ikke noe du får, men noe du har. Vi har alle en sterk intuisjon, men ofte framstår den som en ubrukt muskel – slakk og uvirksom. Tren intuisjonen din og finn tilbake til deg selv og den strålende sjelen du er og alltid har vært. Du er den eneste som har svarene, du er den eneste autoriteten i ditt liv!

~*~ Tilbake til Listen ~*~




Tema for Februar 2008
Religion og åndelighet

Neale Donald Walsch har materialisert sine dialoger med Gud i mange bøker. Følgende dialog er hentet fra boka ”De nye åpenbaringene”, skrevet like etter 11. september 2001:

Hva er forskjellen mellom religion og åndelighet?
Det første er en institusjon og det andre en opplevelse. Religioner er institusjoner som er bygd opp rundt en spesiell oppfatning om hvordan ting er. Når disse oppfatningene stivner og blir urokkelige, kalles de dogmer og doktriner. Da blir de nærmest ubestridelige. Organiserte religioner krever at du skal tro på læren deres. Åndelighet krever ikke at du skal tro på noe som helst. Tvert imot, den inviterer deg ustanselig til å legge merke til det du erfarer. Din personlige erfaring blir din autoritet, ikke noe en annen har fortalt deg. Hvis du måtte tilhøre en spesiell religion for å finne Gud, ville det bety at Gud har en spesiell måte eller spesielle midler du måtte anvende for å komme til ham. Men hvorfor skulle jeg kreve det?

Jeg vet ikke. Hvorfor krever du det?
Dette er enda en av menneskenes illusjoner, enda en av de villfarelsene vi har snakket om. Det har ingenting med den høyeste virkelighet å gjøre. Jeg har ikke behov for å kreve noe som helst av dere, for jeg har ikke behov for å motta noe som helst fra dere. Og, stikk i strid med det dere tror; jeg har absolutt ikke det minste behov for å kreve at dere skal komme til meg på en spesiell måte. Er det bedre å be med en rosenkrans enn med en savitu? Er praksisen som heter bhakti bedre enn den som heter seder? Er en kirke helligere enn en moske? Er en moske helligere enn en synagoge? Finnes jeg på det ene stedet og ikke på det andre?

Jeg har lyst til å si at svaret er nei. Men hvorfor insisterer religionene da på at deres måte er den beste – nei, nei den eneste veien til deg?
Det er nyttig for de organiserte religionene å innbille seg det, siden det gir dem et redskap til å lete etter, verve og beholde medlemmer – og dermed til å fortsette å eksistere. Det er alle organisasjoners første funksjon å sikre sin egen fremtid. I det øyeblikket en organisasjon oppnår det formålet den ble opprettet for, blir den overflødig. Det er derfor organisasjoner sjelden fullfører den oppgaven de er blitt tildelt. Organisasjoner er som regel ikke interessert i å gjøre seg overflødige. Dette er like sant for religioner som for enhver annen organisert virksomhet. Kanskje i enda større grad. Det at en spesiell organisert religion har eksistert i lange tider, er ingen indikasjon på hvor effektiv den er, heller det motsatte.

Men hvordan kan vi vite hvordan vi kan komme tilbake til Gud uten religionene?
For det første kan dere ikke ”komme tilbake til Gud” fordi dere aldri har forlatt Gud, og Gud aldri har forlatt dere. Den tredje villfarelsen om Gud er at dere og jeg er atskilt. Siden dere tror at vi er atskilt fra hverandre, prøver dere hele tiden å komme tilbake til meg.

Vent litt! Jeg har en fantastisk historie å fortelle her! Den er virkelig god!
OK! Sett i gang!

Den handler om den lille gutten som lurer seg inn i skogen en liten stund hver dag. Faren blir bekymret. Hva er det gutten finner på der ute hver eneste dag? En dag spør faren gutten: Hvorfor er du så mye ute i skogen? Og gutten svarer: For å være nærmere Gud. Nå ja, sier faren lettet, du behøver ikke gå inn i skogen for det. Gud er overalt. Gud er ikke annerledes i skogen enn i resten av verden. Neida far, smiler gutten, men i skogen er jeg annerledes.

Det er virkelig en herlig historie. Både faren og sønnen uttrykte en stor sannhet. Sønnen forsto at Gud er overalt, men at han ikke klarte å roe seg ned og oppfatte Guds nærvær like godt overalt som når han var i skogen. Dette er meget klokt. Historien forteller oss at hvis man tar en pause fra det man driver med bare et øyeblikk hver dag, blir man i stand til å oppleve Guds nærvær. Faren var også klok. For han forsto at det ikke var nødvendig å gå inn i skogen. Historien forteller oss at det er når du tar skogen med deg overalt hvor du ferdes, at du har begynt å mestre livet. Dette er den fjerde villfarelsen om Gud: Det finnes noe dere er pålagt å gjøre for å komme tilbake til meg. Det finnes visse betingelser som må oppfylles for å bli gjenforent med Gud i det dere kaller himmelen. Her skal du få en god nyhet. Det finnes ikke noe annet sted å være. Utfordringen er ikke å komme til himmelen, men å vite at du allerede er der. For himmelen er Guds rike, og det finnes ikke noe annet rike. Men selv om det hadde funnets et annet sted enn himmelen, og dere lette etter anvisninger for å komme til himmelen, ville de fleste organiserte religionene være temmelig forvirrende kilder å få dem fra. Det finnes tusen forskjellige religioner på Jorden, og hver av dem har sitt eget sett anvisninger som avspeiler den religionens oppfatning av hvordan Gud vil ha det. Naturligvis, som jeg nå har sagt gjentatte ganger, finnes det ingen spesiell måte for hvordan Gud vil at dere skal tilbe ham på. Faktisk trenger ikke Gud å bli tilbedt i det hele tatt. Guds ego er ikke så skrøpelig at hun krever at dere skal bøye dere for henne i fryktsom ærbødighet, eller kaste dere i støvet for ham i oppriktig underkastelse, for å finne dere verdige til å motta velsignelser. Hva slags høyeste vesen ville behøve å gjøre det? Hva slags Gud ville det være? Det er dette spørsmålet dere må stille dere selv på en ærlig måte. Dere har fått vite at Gud skapte mennesket i sitt bilde og etter sin lignelse, men jeg spør deg: Er det mulig at religionene har formet Gud i menneskenes bilde og lignelse?

Dette har du bemerket tidligere.
Det har jeg. Det er et spørsmål som jeg inviterer deg til å gå grundig inn i. For det menneskene gjør, når de ikke får det de krever fra andre, er å bli sinte. Hvis de deretter virkelig tror at de trenger det de krevde og fortsatt ikke kan få det, fordømmer og ødelegger menneskene dem som ikke gir dem det. Det er akkurat det dere sier at Gud gjør. Dette er den femte villfarelsen om Gud. Dere tror at Gud vil ødelegge dere hvis dere ikke innfrir hans krav. Ingenting kan være fjernere fra sannheten. Hvorfor skulle jeg ville ødelegge dere? Hva skulle det være godt for?

Rettferdighet.
Rettferdighet?

Gud er rettferdig. Hvis vi ikke adlyder Guds lov, blir vi straffet.
Og hva er så Guds lov?

Alt står der, i boken.
Hvilken bok?

Nå er vi i gang igjen. Du vet hvilken bok.
Å ja, den boken dere tror på.

Nettopp.
Ser du sirkelen her? Det er en ond sirkel. Den kommer til å gå rundt og rundt og forårsake den ene menneskelige katastrofen etter den andre, helt til dere alle kan bli enige om ett sett lover som ikke bygger på noen spesiell religion.

Du mener at vi må skape et sekulært samfunn?
Jeg mener dere må skape et åndelig samfunn, i motsetning til et religiøst samfunn. Et samfunn som bygger på åndelige prinsipper, ikke et samfunn som bygger på doktrinene til de viktigste organiserte religionene, som i de fleste tilfeller har sine røtter i ufullstendig forståelse og ekskluderende teologier. Det samfunnet jeg inviterer dere til å skape, vil få et solid fundament i alle de nye åpenbaringene, inklusive den sjette nye åpenbaringen, som for evig og alltid gravlegger de fem villfarelsene om Gud: Alle ting er ett. Det finnes bare en ting, og alle ting er deler av den ene tingen som er.

Betyr utsagnet ”alle ting er ett” at siden alt er en del av samme kosmos, er vi alle forbundet med hverandre, eller betyr det at vi alle, bokstavelig talt, er akkurat det samme?
Det betyr at dere er akkurat det samme. Alt i universet er laget av samme stoff. Riktignok kan dere kalle dette stoffet hva dere vil. Dere kan kalle det Gud, dere kan kalle det liv, dere kan kalle det energi, eller dere kan gi det andre navn, avhengig av hvordan det fremtrer. Ikke desto mindre er det det samme. Derfor kan dere ikke på noen måte skille dere fra meg.

De nye åpenbaringene

Gud har aldri sluttet å kommunisere direkte med menneskene. Gud har kommunisert med og gjennom mennesker fra tidenes begynnelse. Gud gjør det i dag.

Alle mennesker er like spesielle som ethvert annet menneske som noen gang har levd, lever nå eller noen gang skal leve. Alle er budbringere. Hver eneste en av dere. Dere overbringer et budskap til livet om livet hver dag. Hver time. Hvert øyeblikk.

Ingen vei til Gud er mer direkte enn noen annen vei. Ingen religion er den eneste sanne religion, ingen folk er det utvalgte folk, og ingen profet er den største profeten.

Gud trenger ingenting. Gud krever ingenting for å bli glad. Gud er selve gleden. Derfor krever ikke Gud noe som helst av noen eller noe i universet.

Gud er ikke et enkeltstående supervesen som bor ett eller annet sted i universet eller utenfor det og har de samme følelsesmessige behovene og er underlagt de samme stormende lidenskapene som menneskene. Det som er Gud, kan ikke skades eller ødelegges på noen måte, og har derfor ikke noe behov for å ta hevn eller ilegge straff.

Alle ting er ett. Det finnes bare en ting, og alle ting er deler av denne ene tingen som er.

Det er ikke noe som heter riktig eller galt. Det eneste som finnes, er det som fungerer og det som ikke fungerer, avhengig av hva det er man ønsker å være, gjøre eller få.

Du er ikke kroppen din. Den du er, er grenseløs og uten ende.

Du kan ikke dø, og du skal aldri dømmes til evig fortapelse.

Referanse: Ildsjelen

~*~ Tilbake til Listen ~*~




Tema for Januar 2008
Ny energi

Føler du deg tom, trøtt, slapp og sliten? Kjenner du at batteriet er nærmest flatt og at reservetanken snart er oppbrukt? Ser kravene ut til å vokse, mens du selv kjenner at du krymper? Kjennes hele livet ut til å være i strid og på kollisjonskurs med deg og din natur? Har du en følelse av at sjelen, - ditt innerste og egentlige vesen, ikke er helt i takt med det livet du lever? Kanskje er ett av forsettene dine for det nye året å komme mer i balanse og gjenvinne et harmonisk sinn og en kropp som samarbeider med deg? Hvis du lenge har gjort alt du kan for å få mer energi, uten ønsket resultat, er det på tide å prøve noe nytt. Sann galskap er å gjenta det samme gang på gang, og samtidig forvente nye resultater.

Er du et utpreget ja-menneske som forstrekker deg hele tiden i iver etter å tilfredsstille andre? Går du ofte på akkord med det du intuitivt vet er riktig for deg? Setter du alltid andre foran deg selv? Er ditt mantra ”Hva vil folk si?” Føler du deg ansvarlig for andres velferd, for å løse andres problemer? I så fall, har du et energisluk å tette!

Bøtter du kaffe for å våkne om morgenen, røyker for å roe nervene, spiser søtt for å holde deg oppegående gjennom dagen og tar et par glass vin for å få sove om kvelden? I så fall bruker du samme oppskrift som de fleste av oss, men du har mye å hente på å se etter reelle energikilder i stedet for substitutter. Kanskje du trenger hjelp til avgifting av både kropp og sinn? Kanskje det skal en liten loftsrydding til, i tanker, følelser og egenvurdering? Kanskje det rett og slett må en større opprydding til også, i relasjoner og betingelser både privat og yrkesmessig?

Trener du på ett eller annet vis, til du er besvimelsen nær, og tapper av en reservetank som nesten er tom? Har noen fortalt deg at du må trene fysisk hardt, systematisk og regelmessig for å få energi? Kjennes det ikke ut som det hjelper? Da er det kanskje ikke riktig for deg!

Har du lite tid for deg selv til ro og ettertanke? Føler du deg egoistisk hvis du legger til rette for egentid og egenpleie? Er noen minutters daglig meditasjon og stillhet enten noe du ikke kan ta deg tid til, eller noe du ikke synes du får til å fungere? Prøv igjen! Meditasjon er ikke mer mystisk enn å ha stille tid for seg selv, uten mental aktivitet, og med store muligheter for å høre sin egen stemme.

Jakten på mer energi slår ofte feil, fordi det ikke er mer å hente. Vi trenger ikke mer energi, vi trenger å hvile! Kraften er der hvis du kommer på nett med deg selv og begynner å gå i takt med din sjels plan.

Du har alle svar og løsninger hvis du bare lytter til den eneste autoriteten i ditt liv, - deg selv!

~*~ Tilbake til Listen ~*~